Tettere, smartere

Om få år vil om lag 80 prosent av Norges innbyggere bo i by eller bynære strøk. Hvis byene ikke bare skal ese utover, må vi bygge tettere og smartere.

Tekst Ruth Astrid L. Sæter / Foto Knut Bry

Norge har voksesmerter. Byene våre vokser raskt, faktisk raskere enn de fleste andre byer i Europa. Særlig gjelder det Oslo-regionen, som innen 2040 mest sannsynlig vil ha 450 000 flere innbyggere enn i dag, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det er en vekst på 40 prosent. Men Oslo er ikke alene. Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø kommer også til å vokse kraftig i årene fremover.

Mantraet fra forskere, byplanleggere, politikere, myndigheter og utbyggere for å møte befolkningsveksten, er: Vi må gjøre byene våre tettere. Å la byene ese utover, er ikke veien å gå mot et bærekraftig samfunn. Men hva betyr egentlig fortetting?

– Fortetting defineres gjerne som en økning i antall mennesker – det være seg innbyggere eller ansatte – innenfor et gitt areal, for eksempel en by eller et byområde, forklarer Aud Tennøy, forskningsleder for kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging ved Transportøkonomisk institutt.

Aud Tennøy. Foto: Arild Danielsen Aud Tennøy. Foto: Arild Danielsen

Hun utdyper:
– Fortetting skjer gjerne ved transformasjon – at man omregulerer og endrer bruken i tradisjonelle næringsområder, som havner eller gamle industritomter. Da gir man plass til nye arbeidsplasser og boliger. Flere boliger får man også plass til når man deler av tomter i etablerte småhusområder («eplehagefortetting»).

Fortetting = klimavennlig.

Et viktig mål med fortetting, er å redusere bilavhengighet og biltrafikkmengder i byene – noe som igjen vil gi lavere klimagassutslipp og dermed hjelpe oss å nå klimamålene. Mindre biltrafikk gir i tillegg bedre lokalt miljø, triveligere byer og mindre behov for investeringer i kostbar veiinfrastruktur.

Forskning fra hele verden viser at tette byer gir mindre CO2-utslipp. Internasjonale forskere og analytikere trekker særlig frem eksemplet Barcelona–Atlanta, som begge har rundt fem millioner innbyggere. Fordi den spanske middelhavsbyen er vesentlig tettere, forflytter innbyggerne seg i større grad til fots, på sykkel eller kollektivt. Derfor er de gjennomsnittlige utslippene per innbygger i Barcelona en tiendedel av utslippene fra den bilbaserte byen i USA – 0,7 mot 7,5 tonn per innbygger.

Tilgjengelighet dreier seg om at byer og byområder organiseres slik at folk får tak i det de trenger der de er. - Aud Tennøy, forskningsleder for kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging, TØI

Men her hjemme greier vi ikke helt å få til den bærekraftige fortettingen. Til tross for gode planer og målsettinger fortsetter den sterke arealveksten og -spredningen mange steder – og biltrafikken øker.

– Det er ikke alle typer fortetting som gir redusert biltrafikk, sier Tennøy. Skal vi lykkes med å redusere biltrafikken, og gjøre byene klimavennlige og attraktive, er det to faktorer som er viktige i tillegg til tetthet: sentralt og tilgjengelig.

– Hvis fortettingen skjer helt i utkanten av byen, eller løsrevet fra den øvrige bystrukturen, vil det man bygger være bilavhengig og skape mer biltrafikk. All forskning jeg kjenner til, viser at jo nærmere sentrum arbeidsplasser, handel og boliger ligger, desto mindre biltrafikk genererer de. Tilgjengelighet dreier seg om at byer og byområder organiseres slik at folk får tak i det de trenger der de er. Da slipper de å bruke masse tid på å reise til og fra jobb, til og fra butikken, fritidsaktiviteter og alt det andre de driver med i hverdagen, understreker hun.

Fra mobilitet til tilgjengelighet.

Tennøy fremhever tilgjengelighet som en stadig viktigere kvalitet fremfor mobilitet.

– Vi er i et paradigmeskifte. Hittil har mange hatt mobilitet i fokus, at vi skal kunne fraktes raskt fra A til B. Men miljøbelastningen i å frakte folk raskt over lengre distanser er vesentlig, særlig når transporten er basert på forurensende energi. Derfor dreier vi nå planleggingen mer mot tilgjengelighet, at folk får tak i det de trenger der de er. «Kortreist hverdag» fremmes stadig oftere som en målsetting i planleggingen av norske byer. Derfor må fortettingen skje konsentrert og i kollektivknutepunkter. Og med knutepunkt mener jeg ikke en enkelt bussholdeplass. Et kollektivknutepunkt defineres av at flere kollektivtilbud møtes og kan kobles sammen. Som Lysaker, for eksempel, sier Tennøy.

Forskeren mener at tydelig politisk lederskap og målrettet arbeid i de enkelte kommunene er viktig for å sikre god byutvikling.

– Politikerne må ha evne til å sette en retning, gjøre prioriteringer og tenke helhetlig. Og så må de erkjenne at ting tar tid, ofte langt utover deres egen styringsperiode. Trondheim er et godt eksempel på en by med tydelig politisk ledelse. Der har de tatt grep for å få ned bilbruken. To av fire felt på en hovedvei inn mot sentrum ble bygget om til kollektivfelt. De har gjeninnført bompenger for biltrafikken og utvidet takstsonene for kollektivtilbudet. Det merkes – kollektivtrafikken hadde en vekst på hele 54 prosent fra 2008 til 2013. Nå jobber de målrettet for å gjøre det mer attraktivt å sykle i Trondheim, forteller TØI-forskeren.

Urbane kvaliteter.

– Apropos attraktivitet – hvordan kan man sikre at tette byer er attraktive for folk å bo i?

– Dette er noe vi forsker på, men vi vet jo litt om hva urbane kvaliteter er. Vi siterer gjerne Richard Florida, som har forsket på byers attraktivitet for ‘den kreative klasse’. Han oppsummerer attraktive urbane kvaliteter som god tilgjengelighet til ulike arbeidsplasser, varierte boligområder som tilfredsstiller folks ulike preferanser, korte og effektive arbeidsreiser, gang- og sykkelavstand til alt, estetikk, stedets autentisitet og ’sjel’ samt en viss ‘fun factor’ – at det er et visst aktivitetsnivå i sentrum, forklarer Tennøy.

Hun bor selv i en Oslo-bydel som har 11,3 innbyggere per dekar. Det gjør Torshov til et av de tettest bebodde områdene i Oslo og Norge. Samtidig har Torshov mange av kvalitetene som beboere i indre by fremhever som fordelaktige: trivelige gater og plasser, lav bilavhengighet, store felles grøntarealer i nærheten, stort og nærliggende tilbud av varer og tjenester samt et godt kollektivtilbud.

– Egentlig har vi veldig mye plass i norske byer. Vi må bare lære oss å tenke urbant når vi skal utvikle dem. ROM Eiendom sitter med eiendommer sentralt i mange norske byer, der tilgjengeligheten er best med andre transportmidler enn bilen. Det gir dem et ekstra ansvar for å bidra til at byene blir bedre, livligere og mer attraktive. Jeg håper de tar det ansvaret, avslutter Tennøy.

NSB-konsernet svarer:

Utvikling av kollektivknutepunktene skal gi attraktive byer


De nye kontorbyggene i Schweigaards gate er gode eksempler på nettopp dette. Etter at Gjensidige flyttet fra Sollerud utenfor sentrum til Schweigaards gate nær knutepunktet Oslo S, har kollektivandelen for de ansatte økt fra 35 til 73 prosent. Bilførerandelen på reiser til og fra arbeid er blitt redusert fra 48 til 9. Ifølge Transportøkonomisk institutt (TØI) tilsvarer det 175 000 færre bilturer i året.

Et tilsvarende eksempel er utviklingen av en helt ny bydel, Bjørvika, på sjøsiden av Oslo S. En rapport som TØI har utarbeidet for ROM Eiendom, viser at en sentral lokalisering av arbeidsplasser i Bjørvika i Oslo sentrum innebærer at utslipp av klimagasser relatert til jobbreiser halveres, sammenliknet med om arbeidsplassene hadde vært spredt over hele Oslo. Rapporten viser at bygging av 12 500 arbeidsplasser i Bjørvika i stedet for å fordele dem rundt om i Oslo sparer byen for 6250 bilturer og 110 000 kjøretøykilometer med bil per døgn.

Grønnere, triveligere og mer miljøvennlig.

Det er her ROM Eiendom kan bidra: – Hvis vi tar utbyggingen i Gamlebyen i Oslo som eksempel, ser vi at kollektivandelen øker, byen blir mer klimavennlig og gjennom flere prosjekter i Schweigaards gate gjør vi også den delen av byen mer attraktiv, fastslår direktør for utvikling Morten Austestad. Han legger til: – Det er ikke mange årene siden Schweigaards gate hadde et dårlig rykte, med labert bomiljø og nesten ingen arbeidsplasser. Vi har bidratt til en transformasjon av denne delen av byen. I tillegg bygger vi miljøvennlig. De to kontorbyggene i Schweigaards gate er Norges første bygg klassifisert som «Excellent» etter den internasjonale BREEAM-standarden.

BREEAM vurderer den miljømessige helheten i et byggeprosjekt. Ikke bare skal bygget rent teknisk være miljø- og klimavennlig med lavt energiforbruk og miljøklassifiserte materialer, også plasseringen har betydning. Målet er å få ned bilbruken, gjennom nærhet til kollektivknutepunkt, få parkeringsplasser og tilrettelegging for syklister.

I 2014 mottok da også ROM Eiendom Statens Byggeskikkpris for nettopp Schweigaards gate 21 og 23. I begrunnelsen ble det vektlagt at prosjektet utmerket seg med miljøklassifiseringen «BREEAM-NOR Excellent» og det ble fremhevet at prisvinneren er et forbilde på hvordan gode bybygninger kan påvirke en bydel i positiv retning.

Vitaliserer knutepunkt.

ROM Eiendom eier 2200 sentralt plasserte eiendommer over det ganske land. I denne eiendomsmassen inngår 320 jernbanestasjoner og 990 bygg.

– Vi har etter hvert utviklet vår egen rolle i byutviklingen. Ganske enkelt fordi vi ikke bare eier stasjonene, men også eiendommene rundt, sier Signe Horn, direktør for strategi og samfunnskontakt i ROM Eiendom. Hun fremhever togstasjonens rolle i sentrum:

– Når vi i dag utvikler og vitaliserer et knutepunkt, så er naturlig nok selve stasjonen navet. Men togtrafikken kan ikke sees isolert – det er jo et faktum at folk flest tar buss. Derfor er vi opptatt av å få navet til å fungere sammen med bussene, men også med trikker, t-bane, drosjer og ikke minst sykler.

Tar ansvar som eiendomsutviklere.

ROM Eiendom har mange store utviklingsprosjekter på gang over hele landet. I tillegg til boligbyggingsprosjekter ved Grefsen stasjon og fullstendig renovering av Østbanehallen i Oslo, skal selskapet transformere deler av alle de store byene. I Bergen skal det bygges 600 nye kontorplasser ved Bergen stasjon. I Stavanger skal gamle godsområder i Paradis gjøres om til boliger og næringsvirksomhet, mens Trondheim kommer til å få et helt nytt kollektivknutepunkt som knytter sammen tog, buss, båt og drosje.

Foruten storbyprosjektene har ROM Eiendom også planer for knutepunkter i mindre byer og tettsteder: for eksempel oppgradering av skysstasjonene på Gjøvik og Hamar samt utvikling av turistvennlig knutepunkt på Voss og nytt knutepunkt ved Kristiansand stasjon.

– Vår strategi om å utvikle boliger, næring og service på og rundt stasjonene vil bidra til en mer bærekraftig by- og stedsutvikling, som legger til rette for økt kollektivandel. Slik tar vi ansvar som eiendomsutviklere, avslutter Horn og Austestad.

Graf: CO2utslipp og befolkningsvekst
Til toppen