Styrets beretning

Sammendrag av resultat og utviklingstrekk for NSB-konsernet i 2014

  • Driftsresultat er 2 001 MNOK (1 821 MNOK)
  • Resultat før skatt er 1 597 MNOK (1 645 MNOK)
  • Avkastningen på bokført egenkapital er 19,2 %
  • Antall reiser og inntektene i persontogvirksomheten økte
  • Bedret resultat i bussvirksomheten
  • Ustabil infrastruktur og omstillingskostnader bidrar til negativt resultat i godsvirksomheten
  • Betydelige resultater knyttet til utvikling og salg av eiendom
  • God punktlighet første tertial, deretter lavere enn målet, men bedring mot slutten av året.

Sammendrag av resultater og utviklingstrekk for virksomhetsområdene

Persontogvirksomheten

Virksomheten består av NSB AS med datterselskapene NSB Gjøvikbanen AS og Svenska Tågkompaniet AB.

Driftsinntekter for persontogvirksomheten i 2014 var 7 087 MNOK (6 577 MNOK), en økning på 7,8 % fra foregående år. En vesentlig del av veksten skyldes økt antall reiser, som vokste med 4,4 % til 68,5 mill. Den største delen av veksten har kommet som følge av økt kapasitet ved nye tog og bedret tilbud på Østlandet.

Driftsresultatet for persontogvirksomheten ble på 659 MNOK (842 MNOK), en reduksjon på 183 MNOK i forhold til sist år. Nedgangen skyldes i hovedsak økte avskrivninger og kostnader knyttet til IT. For virksomheten i Sverige ble resultatet 0 MNOK (4 MNOK).

En justert ruteplan med utvidet tilbud ble iverksatt i desember 2014, som bygger på den store endringen gjennomført i desember 2012. Endringene har gitt reisende på Østlandet, og fra 2014 også i Trøndelag og på Sørlandsbanen, et bedre togtilbud i form av mer kapasitet, flere avganger, nye tog og flere seter. Endringene har medført en akkumulert økning i antall reisende de to siste år på 12 %.

Anskaffelse av nye region- og lokaltog skjer i henhold til plan og 23 regiontog (type 74) og 38 lokaltog (type 75) er satt i produksjon på Østlandet ved utgangen av året. Leveransen av totalt 81 nye tog planlegges sluttført i 2016.

NSBs persontog i Norge oppnådde en punktlighet på 88,3 %, på nivå med 2013, men under målet på 90 %.

Bussvirksomheten

Bussvirksomheten består per 31. desember 2014 av morselskapet Nettbuss AS med 32 heleide selskaper i konsernet og 8 tilknyttede selskaper. Nettbuss-konsernet har transportaktiviteter i nær alle fylker i Sør- og Midt-Norge. Det svenske underkonsernet har hoveddelen av sin virksomhet i sydvest-Sverige. Nettbuss slo i 3. tertial sin virksomhet i Danmark sammen med danske Keolis BUS. Det nye selskapet vil få rundt 13 % av markedet, og Nettbuss har 25 % eierandel.

Driftsresultat for virksomheten er 120 MNOK (95 MNOK). Totale driftsinntekter for 2014 er 5 907 MNOK (6 046 MNOK), en reduksjon på 2,3 % fra året før. Endringen i driftsinntekter skyldes i hovedsak at virksomheten i Danmark ikke konsolideres etter sammenslåingen med Keolis BUS. Endringen i driftsresultat kan i hovedsak knyttes til effekter av gjennomført resultatforbedringsprogram.

Det norske markedet for lange ekspressbussreiser har de siste årene vært i endring, til dels på grunn av økt konkurranse. Det er i 2014 gjennomført omfattende tilpasninger av produksjonen i Norge for å møte konkurransen i markedet.

I Sverige har ekspressbussvirksomheten vokst og tar stadig markedsandeler. Selskapet viser god lønnsomhet og er nå markedsleder på vestkysten mellom Oslo – Göteborg – Malmö. Fra oktober 2014 ble det etablert en ny rute mellom Stockholm og Oslo.

Nettbusskonsernet har deltatt i flere anbudskonkurranser det siste året. I Norge har Nettbuss i 2014 fortsatt kjøring i gjenvunnede kontrakter i Drammen og Hallingdal. Videre har konsernet avsluttet kjøring i Nordfjord med virkning fra juli 2014. Virksomheten i Aust-Agder og Elverum avsluttes henholdsvis per januar og juli 2015. I 2014 har Nettbuss vunnet anbud om kjøring i Molde (oppstart januar 2015) og Ringerike (oppstart juli 2015). I Sverige er det startet opp ny aktivitet i Åmål per 1. august, mens kjøring i Kungälv er avsluttet per 1. juli 2014. Nettbuss Sverige har i 2014 vunnet anbud i Lerum (oppstart i 2015), og tapt eksisterende kjøring i Orust (avsluttes i 2015).

I 2014 fraktet bussvirksomheten totalt 131 (137) mill. passasjerer fordelt på rute- og ekspressbuss, og kjørte 190 (198) millioner km. Nedgangen skyldes at virksomheten i Danmark ikke konsolideres etter september 2014.

Godsvirksomheten

Virksomheten drives av CargoNet-konsernet. Den største delen av virksomheten skjer ved pendeltog for konteinere og andre intermodale lastbærere. I tillegg leveres transport i form av dedikerte driftsopplegg for enkeltkunder, herunder transport av tømmer og flydrivstoff. I Sverige er det inngått flere langsiktige kontrakter om levering av tjenester i form av togtrekking.

Drift av terminaler relatert til intermodale transporter drives gjennom to heleide datterselskaper, RailCombi AS og Terminaldrift AS.

Driftsinntektene er på 1 032 MNOK (1 070 MNOK), og driftsresultatet -90 MNOK (-44 MNOK).

Utfordringer knyttet til infrastrukturen påvirket driften også i 2014. Flere strekninger var for kortere eller lengre perioder stengt grunnet flom, ras og uvær. Til sammen måtte 128 (335) godstog innstilles på grunn av uforutsette problemer med infrastruktur. Virksomheten preges videre av økt konkurranse fra veitransport og andre leverandører av godstransport på bane. Nedgang i volum og omstillingskostnader bidrar til det svake resultatet.

Godsvirksomheten gjennomfører et forbedringsprosjekt for å oppnå lønnsomhet i 2015. Prosjektet innbefatter reduksjon av bemanning og andre tiltak for å redusere kostnader for drift og vedlikehold.

Punktligheten var på 90 % (89 %) leveranse innenfor 15 minutter, som er likt med målsettingen på 90 %.

Togvedlikehold

Togvedlikeholdet utføres av Mantena AS, som er den største leverandøren av vedlikeholdstjenester til togoperatører i Norge. Hovedaktiviteten er driftspausebasert vedlikehold på lokomotiv, vogner og motorvogner. I tillegg har Mantena eget verksted for vedlikehold av komponenter og deler. Selskapet utfører også vedlikehold og reparasjoner av skinnegående arbeidsmaskiner i Norge. Mantena AS disponerer verksteder i Oslo, Trondheim, Drammen, Skien, Bergen, Stavanger, Kongsvinger, Narvik og Bodø.

Mantena har fått betydelige vedlikeholdsoppgaver i Sverige gjennom Mantena Sverige AB og er en viktig partner i vedlikeholdet av rullende materiell på tunnelbanen i Stockholm.

Mantena skal møte fremtidig konkurranse om leveranse av tilgjengelige tog gjennom effektivt og pålitelig vedlikehold. Selskapets konkurransekraft er avgjørende og det har vært arbeidet kontinuerlig i flere år med tiltak for å møte stadig økende krav til effektivitet og leveransekvalitet.

Driftsinntektene er 1 367 MNOK (1 584 MNOK). Nedgangen i inntekter kan knyttes til at varelager er overført til persontog- og godsvirksomheten, og forbruket av deler dermed ikke vil reflekteres i driftsinntektene til vedlikeholder. Driftsresultatet er 47 MNOK (112 MNOK).

Eiendomsvirksomheten

Konsernets strategi er å optimalisere verdiutviklingen av eiendomsmassen med sikte på salg av driftsuavhengige og ikke-strategiske eiendommer tilpasset markedsmuligheter og NSB-konsernets finansieringsbehov. I tillegg skal ROM Eiendom utvikle og forvalte sin eiendomsportefølje slik at transportvirksomheten i konsernet styrkes. NSB-konsernet skal gjennom sin eiendomsvirksomhet være den ledende knutepunktutvikleren i Norge innenfor kollektivtrafikk og godstransport på jernbane.

ROM Eiendom fikk i 2014 tildelt Byggeskikkprisen for de nybygde tvillingbyggene i Schweigaards gate 21 og 23. Begge byggene har oppnådd miljøsertifiseringen BREEAM-NOR Excellent som første bygg i Norge med denne sertifiseringen. I desember ble begge byggene solgt til KLP.

Virksomheten i ROM Eiendom omfatter et utleieareal på ca. 730.000 kvm og et utviklingsareal på ca. 2 mill. kvm., og oppnådde i 2014 et driftsresultat på 1 246 MNOK (936 MNOK). Det gode resultatet i 2014 kan i stor grad knyttes til gevinst ved salg av eiendom.

Om NSB

Eierstyring og selskapsledelse

Styret har behandlet og vedtatt redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse som er vedlagt årsoppgjøret.

Eierforhold

NSB er et av Norges største transportkonsern. Morselskapet NSB AS eies av staten ved Samferdselsdepartementet. Konsernets hovedkontor er i Oslo, mens virksomheten er spredt over det meste av Norge og i deler av Sverige og Danmark.

Organisering

Konsernet har virksomhet innen følgende hovedområder:

  • Persontog: persontransportvirksomhet med tog inkl. konsernfelles funksjoner
  • Buss: persontransportvirksomhet med buss
  • Gods: godstransport med tog
  • Togvedlikehold: vedlikehold og reparasjonsarbeid på gods- og persontog
  • Eiendom: utleie og utvikling av eiendom

Mål og strategier

Kjernevirksomheten i NSB-konsernet er persontrafikk med tog og buss i Norden, godstransport i og til/fra Norden samt knutepunktutvikling og eierskap av strategiske eiendommer i tilknytning til stasjoner og terminaler. I tillegg driver NSB-konsernet virksomhet som står i naturlig sammenheng med kjernevirksomheten.

NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige persontrafikk- og godstransporttjenester med Norden som hjemmemarked, samt bidra til en by- og stedsutvikling tilrettelagt for kollektive transportløsninger med utgangspunkt i de eiendommene selskapet eier.

NSB-konsernet skal

  • unngå skade på mennesker og miljø
  • være det ledende landbaserte transportselskapet i Norden
  • tjene penger
  • ha fornøyde kunder
  • ha høyt kvalifiserte og motiverte medarbeidere
  • opprettholde finansiell handlefrihet

Internkontroll

NSB-konsernet har vedtatt eget rammeverk for internkontroll, og har etablert internkontrollsystemer som omfatter verdigrunnlag, retningslinjer for etikk og samfunnsansvar, organisering, fullmaktstruktur og styrende dokumenter. Styret gjennomgår årlig konsernets forretningsidé, verdigrunnlag, strategier og planer. Det gjennomføres årlig risikoanalyser for konsernet og i virksomhetsområdene. Risiko innen finansiell rapportering vurderes gjennom egne risikoanalyser og periodiske oppfølgingsmøter med virksomhetsområdene.

På bakgrunn av dette revideres internkontrollsystemet ved behov, ved revisjon av ledelsesdokumenter, retningslinjer og prosedyrer.

Økonomisk utvikling i NSB-konsernet og morselskapet NSB AS

NSB-konsernets årsresultat er på 1 509 MNOK (1 300 MNOK), en bedring på 209 MNOK. Driftsresultat er på 2 001 MNOK (1 821 MNOK), en bedring på 180 MNOK. Bedringen i årsresultat kan i hovedsak knyttes til gevinst fra utvikling og salg av eiendommer.

Årsresultat etter skatt i morselskapet NSB AS er 947 MNOK (614 MNOK). Konsernbidrag og utbytte fra datterselskaper er inkludert i morselskapets årsresultat med 720 MNOK (390 MNOK). Driftsresultatet i morselskapet er 541 MNOK (757 MNOK). Endringen i driftsresultat skyldes i hovedsak lave pensjonskostnader i 2013 knyttet til levealdersjustering samt økte avskrivninger og IT-kostnader i 2014.

Konsernets netto kontantstrøm fra driften er 1 338 MNOK (1 150 MNOK). Netto kontantstrøm brukt til investeringer er 637 MNOK (2 600 MNOK). Herunder inngår 2 302 MNOK i kjøp av varige driftsmidler og investeringseiendom samt salg av datterselskap, varige driftsmidler og investeringseiendom på 1 755 MNOK. Investeringene er i hovedsak brukt til å øke kapasitet og lønnsomhet innen konsernets virksomhetsområder. Det ble i 2014 betalt 515 MNOK i utbytte til eier.

Inkludert årets resultat utgjorde egenkapitalen i morselskapet 5 961 MNOK (5 809 MNOK). Egenkapitalandelen er 25 % (27,9 %). Annen opptjent egenkapital for morselskapet før årets utbytte utgjør 817 MNOK. For NSB-konsernet er egenkapitalen 8 400 MNOK (7 941 MNOK), som gir en egenkapitalandel på 30,2 % (30,4 %).

Konsernets avkastning på bokført egenkapital er 19,2 % (17,3 %).

NSB-konsernets arbeidskapital er 2 740 MNOK (1 680 MNOK), en økning på 1 060 MNOK.

Eier ved Samferdselsdepartementet har lagt til grunn en forventning om 50 % utbytte av NSB-konsernets årsresultat etter skatt. Det foreslås følgende disponering av årets totalresultat for morselskapet NSB AS:

Utbytte 753 MNOK
Overført annen egenkapital 194 MNOK
Sum årsresultat 947 MNOK


Regnskapet er avlagt under forutsetning av fortsatt drift av virksomheten, og styret bekrefter at forutsetningen er til stede.

Risiko

Finansiell risiko

Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (valutarisiko, renterisiko og øvrig prisrisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapital-markedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer. Utfyllende informasjon om konsernets finansielle risikostyring er beskrevet i årsregnskapets note 14.

NSB tar opp lån i de markeder og valutaer som totalt sett gir de gunstigste betingelsene. Lån i utenlandsk valuta byttes til norske kroner gjennom valutabytteavtaler. NSB har som målsetning å minimere valutarisiko i finans-forvaltningen. I den daglige driften er NSB til en viss grad eksponert for valutarisiko knyttet til likvide midler i forbindelse med virksomhet i utlandet. For øvrig er konsernet i liten grad eksponert for valutarisiko da hoveddelen av inntekter og kostnader er i NOK. Dersom avtale om større innkjøp inngås i utenlandsk valuta, dekkes valuta-risikoen tilnærmet 100 % i avtalens løpetid.

NSB er eksponert for renteendringer. Morselskapet benytter rentebytteavtaler for å redusere renterisikoen og for å oppnå ønsket rentestruktur på gjelden. Det er etablert målsetninger som regulerer andelen av lån som skal rentereguleres i en tolvmåneders periode, og for rentebindingen på porteføljen.

Overskuddslikviditet plasseres i bank og i norske sertifikater og obligasjoner med kort gjenstående løpetid. Endring i rentenivå kan påvirke verdien på plasseringene i rentebærende verdipapirer, men normalt beholdes disse til forfall. Det er etablert rammer for kreditteksponering mot sektorer og institusjoner basert på kredittvurderinger.

Etter etablerte målsetninger skal lånebehov i neste tolvmåneders periode være dekket gjennom fri likviditet og etablerte trekkfasiliteter. Konsernet har en målsetning om å ha en fri likviditetsbeholdning på minimum 500 MNOK.

NSB dekket sitt lånebehov i 2014 på en tilfredsstillende måte ved opptak av langsiktige obligasjonslån i begynnelsen av 2014, samt flere kortsiktige lån i det norske sertifikatmarkedet gjennom året. Selv om uroen i finansmarkedene er noe redusert, er det fortsatt usikkerhet knyttet til utvikling i rentenivå og til lånemarginene som kan oppnås ved fremtidige låneopptak. NSB vil fortsatt ha fokus på motpartsrisiko i finansielle transaksjoner.

Operasjonell risiko

Det gjennomføres systematisk analyser av operasjonell risiko, blant annet innen trafikksikkerhet og oppnåelse av økonomiske mål. Med utgangspunkt i risikoanalysene er det etablert kontrollaktiviteter som reduserer identifiserte risikoer, herunder automatiske kontroller, revisjoner og oppfølgende, utvidede analyser relatert til spesielle risikoområder.

NSB-konsernet og samfunnsansvar

I NSBs vedtekter er det presisert at styret skal sørge for at selskapet tar samfunnsansvar. Selskapet skal rapportere om status på dette området til eier i den årlige rapporteringen som spesifisert i vedtektenes § 10.

NSB-konsernets største bidrag til samfunnet er tilrettelegging for at samfunnets transportutfordringer foregår på en effektiv, tilgjengelig, sikker og miljøvennlig måte. Bidraget skal oppnås ved å planlegge og gjennomføre tiltak for å øke kapasiteten for kollektiv trafikk til/fra hjem og arbeidssted, utvikle kollektivknutepunkter og utvikle boliger og næringsbygg i nær tilknytning til disse, og levere et bærekraftig godstilbud på jernbane.

NSB-konsernet redegjør for samfunnsansvar iht. regnskapsloven § 3-3C. Kravene er innarbeidet i NSB-konsernets Samfunnsregnskap 2014 som er en del av årsrapporten. Samfunnsregnskapet inneholder mellom annet en redegjørelse om arbeidsmiljø/sykefravær, likestilling/diskriminering, ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon.

Fremtidsutsikter

I løpet av de neste 16 årene blir vi en million flere mennesker i Norge. Ser vi frem mot 2040, anslås befolkningsveksten i byregionene i Sør-Norge til hele 40 prosent fra dagens nivå. Dette vil bety økt behov for effektiv og bærekraftig transport. Til tross for store teknologiske fremskritt er transport en av sektorene med sterkest vekst i utslipp. I 2012 kom 19 prosent av Norges totale klimagassutslipp fra veitrafikk. Transport er dermed en nøkkelsektor for å redusere klimaforandringene og oppnå en bærekraftig utvikling. Belastningen for klimaet kan mellom annet reduseres ved å skifte til transportmidler med lavere utslipp, slik som kollektiv transport, og å forbedre effektiviteten i dagens transportmidler og transportsystemer.

NSB-konsernet ved jernbane, buss og eiendomsvirksomhet spiller en viktig rolle ved å legge til rette for et skifte i retning kollektiv transport. Persontog- og bussvirksomheten vår leverer et betydelig og miljøvennlig rutenett til/fra knutepunkter, og vår eiendomsvirksomhet utvikler knutepunkter som gjør det mulig å bo og arbeide nært gode kollektivtilbud. Vår godsvirksomhet bidrar med transport av gods på jernbane, som er både energieffektiv og miljøvennlig, og unngår ulempene som oppstår ved lastebiltransport på vei.

NSBs utvidelse av tilbudet på jernbane, spesielt på Østlandet, som ble iverksatt ved ruteendring desember 2012, har gitt høy vekst i antall reisende og inntekter. En ytterligere utvidelse av rutetilbudet ble iverksatt i desember 2014 med bl.a. timinutters frekvens mellom Norges syv største stasjoner, og flere avganger på Sørlandsbanen og Trønderbanen. Investering og leveranse av nye persontog fortsetter. Til sammen 81 nye togsett vil være levert i løpet av 2016. Samtidig utfases type 69 A/B fra trafikk i lokaltog Oslo. Når dobbeltspor Langset – Kleverud på Dovrebanen (høst 2015) og Holm – Nykirke (høst 2016) på Vestfoldbanen er ferdigstilt, gjennomføres forsterket rushtidsbetjening til Hamar og etablering av Vestfold ekspress.

I eiendomsvirksomheten utvikles det store prosjekter i nær tilknytning til kollektivknutepunkter. I og omkring Oslo S fortsetter utviklingen, med videre utbygging av Bjørvika, og Østbanehallen er ferdig oppgradert i januar 2015. I Schweigaards gate er to kontorbygg ferdigstilt og solgt, og det legges opp til videre utbygging av egne tomter i forlengelsen av kontorbyggene i Schweigaards gate 21 og 23. På Filipstad og i Bergen bygges det nye kontorbygg, og på Grefsen i Oslo bygges det et betydelig antall boliger i samarbeid med lokale aktører. Større prosjekter planlegges eller er under utvikling i Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes, Bergen og Trondheim.

Størstedelen av buss-sektoren, med unntak av ekspressbuss, er anbudsutsatt. Overgang til anbud har bidratt til redusert lønnsomhet i bussbransjen. Bussvirksomheten i NSB har hatt de samme utfordringene, og prosessene rundt anbudsarbeid og ytterligere effektivisering av driften har blitt styrket. I den neste 5 års perioden blir mange av de anbud som vår bussvirksomheten kjører i dag på ny lagt ut. Målet er å opprettholde markedsandelen, og vokse innen ekspressbuss segmentet.

Godstransport på jernbane preges av lav lønnsomhet, ustabil infrastruktur og reduserte volumer. NSB gjennomfører et forbedringsprosjekt for å oppnå lønnsomhet i godsvirksomheten i løpet av 2015. Prosjektet innbefatter reduksjon av bemanning og andre tiltak for å redusere kostnader for drift og vedlikehold.

For å oppnå mer godstransport på bane er det nødvendig å oppnå stabil infrastruktur som kan bidra til å gi kundene trygghet for stabil og punktlig levering. Dette bidrar også for å sikre god kundetilfredshet og vekst for persontrafikk på tog. Dette krever at samfunnet prioriterer vedlikehold og fornyelse av sårbar infrastruktur.

Samferdselsdepartementet arbeider med en reform av jernbanesektoren der målet er å få på plass en bedre styringsstruktur, en mer forretningsmessig organisasjonsform, bedre kundeorientering og tydeligere mål for sektoren. Våren 2014 inviterte Samferdselsdepartementet ulike aktører til å komme med synspunkt på sentrale tema i jernbanereformen. NSB-konsernet har gitt sine synpunkter, spesielt på planlegging, organisering og ansvarsforhold. Det forventes at Regjeringen i løpet av 2015 vil fremlegge til Stortinget et konkret forslag til hvordan norsk jernbanesektor bør endres. NSB-konsernet vil bidra til å utarbeide og effektuere en optimal løsning for fremtidig struktur.

NSB har i sum hatt en god utvikling i 2014. Styret takker alle medarbeidere for god innsats i året som gikk, og ser frem til en fortsatt felles innsats for utviklingen av NSB med de forestående muligheter og utfordringer.

Oslo, 12. februar 2015

Kai Henriksen (styrets leder), Bjarne Borgersen, Wenche Teigland, Åsne Havnelid, Tore Heldrup Rasmussen, Audun Sør-Reime, Rolf Jørgensen, Jan Audun Strand, Geir Isaksen (konsernsjef)

Til toppen